For 17 år siden var jeg med to venninner på en liten alternativ messe. Jeg var nysgjerrig, men det var mest fjas og tull og vi skulle ha det gøy med tarotkort. Det var i et lite forsamlingslokale på Heimdal utenfor Trondheim. Spredd i rommet stod det bord der ulike selgere eller behandlere satt. Når jeg kom inn i rommet var vi venninnene glade og diskuterte hvem som skulle først til hun som spådde. Når jeg ser ut i rommet ser en dame sitte ved et bord midt i rommet. Jeg går rett til damen, setter meg kjapt ned og lurer på hva hun holder på med. Jeg spurte og lyttet, og det var som at det hun sa ikke var noe nytt for meg. Det var gammel visdom som jeg hadde glemt. Damen var regresjonsterapeut. Jeg prøvde noen uker senere regresjon og ble etter hvert også regresjonsterapeut med 2 års kurs fra Regresjonsakademiet. Det åpnet seg i meg en klarhet om at dette livet er bare et av mange. Vi er her for å lære. Lyset er en del av oss.
Dette møtet føltes på en måte forutbestemt. Damen som satt i rommet er nå en veldig god venninne av meg.
